Teltturen

– Husk å ta med lommelykt da, gutter. Det er Kåre som kommer med en kommentar. Anders, Even og Marius planlegger telttur, mens de sitter og spiser nista si ute i skolegården.

– Lommelykt?  Pleier du å ha med det på tur? Guttene lurer litt på det, for Kåre er nemlig blind. Og hvis man ikke kan se, så trenger man vel ikke lommelykt?

– Jeg har alltid med lommelykt på telttur, svarer Kåre. Tenk om det kommer noen småskumle, halvfarlige dyr om natten. Rotter eller grevling. Kåre gjør stemmen sin litt skummel.

 – Prøver de seg på teltduken, så lyser jeg bare på dem med lommelykten.

– Rotter? Guttene ser på hverandre og kjenner seg litt urolige.

– Vi skal ta med lommelykt, Kåre. Takk for tipset!

– Vær så god. Dere er forresten heldige. Det er digg å være på telttur. Hadde vært kult og vært med en gang. Kåre reiser seg og tar den hvite stokken sin.  – Men nå må jeg gå, skal innom biblioteket før timen begynner.

Vanskelig valg

– Kåre er jammen snill. Han er alltid i godt humør, sier Anders. De nikker alle sammen.

– Kanskje vi skulle invitert ham med, foreslår Even. De andre er litt usikre. Han er snill, men han kan jo ikke se. Guttene tenker på alt de har planlagt å gjøre. Klatre i trær, springe på fjellet og bade i kulpene. Hvis Kåre blir med får de sikkert ikke gjort noe av dette, tenker de.

– Han kan jo ikke springe heller og vi må sikkert hjelpe ham masse, sier Marius. Guttene tenker. De synes Kåre er kjempehyggelig, men nå har de jo lagt en plan.

– Kanskje Kåre kan være med en annen helg, så kan vi gjøre det vi har planlagt denne helgen, foreslår Even. – Vet ikke helt jeg, sier Anders. Nei, det føles liksom ikke riktig, det heller. Dette er vanskelig, synes de. Til slutt reiser Anders seg og nærmest roper ut:

– HALLO, vi er jo venner! Man kan ofre litt for vennene sine. De to andre ser litt forskrekket på Anders, men så reiser de seg også.

 – Ja, det kan vi, sier de. Så går de alle tre bestemt mot biblioteket. Gjennom den brede glassdøra ser de Kåre som sitter borti en krok og hører på lydbøker. De går bort, sier hei og knuffer litt. Bare sånn på gøy. Kåre ler og tar av seg hodetelefonene.  

– Vil du være med på telttur, Kåre?

– Om jeg vil? Selvfølgelig! roper han og kaster stokken sin opp i lufta. Guttene smiler.

 – Husk lommelykt, da. Rotter og grevling vet du. – Gjett om, svarer Kåre.

Lørdag formiddag står de fire guttene på stranda og vinker til Anders sin pappa. Han har hjulpet dem ut til øya med alt utstyret og med å sette opp det store teltet, men nå skal han dra. Dette er guttetur uten foreldre.

– Vi ses i morgen, roper de. Pappaen til Anders vinker fra båten og roper tilbake.

– Henter dere klokken fem.

Nå er de helt alene, fire gutter, fire venner. De snur seg og går oppover mot teltet. Kåre støtter seg til Anders. De rydder litt og sjekker kjølebagen med brød, sjokade, pølser, vann og brus. De har fiskeutstyr og båt.

– Vi skal nok klare oss, sier de i kor og klapper Kåre på skuldra.

– Uten tvil, smiler Kåre.

Fare!

– Skal vi bygge hytte eller fiske? Avstemming! roper Marius. Alle fire vil ut med båten å fiske. De tar på seg redningsvester, pakker fiskeutstyr og nistepakker. De ler og tøyser og kjører lenger og lenger bort fra øya, litt lenger enn de egentlig har tenkt og får lov til. Jo lenger ut de kommer, dess mer bølger blir det. Anders slakker farten litt, mens de prater videre. Kåre blir stille og lytter.

– Jeg tror vi må være forsiktige her, sier han.

– Være forsiktige? roper Marius. Kåre hever stemmen han også.

– Ja, jeg tror det er et skjær her ute. SVING TIL HØYRE! NÅ!

De andre guttene blir helt forskrekket og ser seg rundt. I samme øyeblikk får Anders øye på sjøsprøyten ved skjæret og vrir båten brått til høyre.

– Puuh, det var nære på. Anders ser på Even og Marius. Og alle ser på Kåre.

– Hvordan i all verden kunne du vite det der, du kan jo ikke se.

– Lyden blir litt annerledes når sjøen bryter ved skjæret. De andre bare nikker.

– Jeg er nok ekstra oppmerksom på lyder og hvordan de oppfører seg.

– Uumm, sier guttene lettere forskrekket, mens de kjører tilbake mot øya. De roer seg ned og fisker litt nærmere land.

Senere på ettermiddagen slapper de av ved teltet, griller fisk, bader og koser seg i solen. De lytter til fuglelyder og insektlyder og gjetter på hva de hører. Kåre vinner hver gang. Sent på kvelden, ganske mette og slitne, lukker de teltåpningen og kryper ned i soveposene sine. Det siste de gjør før de sovner er å ringe hjem for å si godnatt til foreldrene. Med lommelyktene klar ved siden av seg, sover de snart alle fire. Den glødende solen glir ned i horisonten og det blir natt på øya.

Fremmede ved teltet

Tasle, tasle, knirk, knirk… Even våkner.

– Hør, visker han og dytter borti de andre. Er det rottene som er kommet. De lytter litt til.

– Nei, ingen rotte, hvisker Kåre. – Grevling da, piper Marius, mens han skjelver inni soveposen.

– Nope, sier Kåre. Han sier noe inn i øret til Anders som kryper mot utgangen av teltet og holder hånda klar på glidelåsen. Så hvisker han til de to andre som tar frem lommelyktene sine. Kåre kryper opp ved siden av Anders. – Vær helt stille, hvisker han. De lytter, hører lyder som nærmer seg teltåpningen.

4gode_venner_ill_rgb

 NÅ!! Roper Kåre så høyt han kan. I samme øyeblikk river Anders opp glidelåsen, og de setter lommelyktene rett inn i to forskrekkede ansikt.

            – Det er Knut og William i klassen, roper Kåre.

– Avslørt, roper Anders. Guttene på utsiden av teltet blir så forskrekket at de nesten ikke får frem et ord.

– Hva gjør dere her? Spør Marius.

– Vi, vi overnatter i telt på andre siden av øya og skulle skremme dere.

– Dere skulle skremme oss, og så er det vi som skremmer dere. De fire vennene ler så de får helt vondt i magen.

– Men hvordan visste dere at det var oss, spør William?  Alle ser på Kåre.

– Jeg hører godt vet dere. Men jeg må innrømme at jeg hørte Knut og William tiske litt i skolegården, og hadde en mistanke om at de kunne finne på noe slikt. Jeg hadde tenkt å advare dere, men glemte hele greia, helt til den taslelyden. Knut og William ser litt flaue ut der de står i måneskinnet.

– Hva gjør vi med dem, sier Anders.

– Jeg synes de får komme inn å sove her i natt, sier Kåre. – Det er farlig å gå ute om natta i mørket. Rotter og grevling og sånt. De andre begynner å le.

– Ja, kom igjen gutter, hopp inn.

– Blir det ikke trangt her da, spør Knut forsiktig.

– Jo, men vi ofrer da litt for venner, sier Kåre og smiler.  Snart sover de alle seks, og verken Marius, Even eller Anders har savnet å klatre i trær eller springe på fjellet. De har jo opplevd så mye annet spennende, de gode vennene.

Tekst: Tone Dalhaug

Illustrasjon: Solfrid Gjervoldstad, © amplion,Fotolia.com

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!

  • Muffin-venn skrev en kommentar 6. april 2016
    helt enig
  • cargra123 skrev en kommentar 12. februar 2016
    Dette liker jeg veldig godt!
  • venner skrev en kommentar 11. februar 2016
    :-D
  • TwigaLeah skrev en kommentar 3. november 2015
    :)))))))))))))