Miljødetektivene 3 – Tatovert stål

Mohahahaha! Muskelmannen lo en ond latter, mens han
nærmet seg sakte.

Bob så fortvilet etter en fluktmulighet. Kunne han klare å velte en av tønnene med olje? Det hadde han sett på en film. Skurken hadde sklidd og blitt full av griseri, mens helten hadde ledd seg i hjel. I det samme braste døren opp, og en hissig pitbull kom mot Bob. Den slepte en lang tynn fyr
etter seg i et bånd. Beistet siklet og knurret av sult, og Bob kjente at han ble veldig tissetrengt. Han lurte på om hunden ville sette pris på saus til maten.
– Killer! Kom hit! Det var muskelmannen som ropte med en snerrende stemme. Killer klynket og løp mot herren sin. Underveis trakket den i en boks med hjulfett, sklei og trynte.
Muskelmannen kjeftet. – Fy, Killer! Slem hund! Grisehund!
Han snudde seg mot den tynne mannen. – Leif- Geir, du binder gutten med plaststrips og slenger
ham inn på vaskerommet til jeg har tid til å ta meg av ham! Så tørker du Killer med stillongsen min,
mens jeg tar med Ripper utenfor for å se etter flere snushaner.
Noen minutter senere lå Bob på golvet i mørkt kott og kjente de harde stripsene gnage seg
inn i håndleddene hans. Det var skikkelig vondt. Dessuten kjente han noe hardt i lommen mot
ribbena. …
– Knipetanga! Han hadde jo knipetanga i lomma – og den hadde avbiter! Han veltet seg over
på ryggen. Hvis han løftet rumpa … Ville det gå? Det gikk! Tanga sklei ut av lommen. På én, to,
tre hadde han kappet over plaststripsene og var fri! Han gned håndleddene litt og følte seg fram
langs veggen. Der var lysbryteren! Endelig kunne han se hele rommet. I hjørnet lå en mørkegrønn regnbukse. Den var full av olje. På veggen hang jakka som hørte til.Bob sjekket lommene grundig. Så seg han ned pågulvet igjen, mellom bøtter og langkoster. Hvordan skulle han komme ut?

Rolf og Rita løp så de hadde blodsmak i munnen. Nå gjaldt det å komme ned til bedehuset før noe skjedde med Bob! Da de ringte på hos Richard, hadde de ikke tid til å vente. De rev opp døren og
stoppet ikke før de sto på stuegolvet.
– Hva har skjedd? spurte Alma forskrekket. – De har tatt Bob, nesten skrek Rita. – De har stengt ham inne! Pitbull Bilservice er skurker! Og de har Norges farligste hunder, peste hun.
Richard reiste seg og tok nøkleknippet opp av lomma for andre gang den dagen. – Vi drar opp dit med en gang! Og jeg ringer politiet på veien.
Da de var på vei opp til verkstedet slo han nummeret til lensmannen på den 12 år gamle mobilen sin. Ingen lyd. – Åhh! Tomt batteri igjen! Jeg lada jo den for en time siden! stønnet han.

Bob visste ikke hvor lenge han hadde sittet på golvet, da det ble stummende mørkt. Viften på vaskerommet stoppet. Noen måtte ha skrudd av strømmen i hele bygningen. I stedet hørte han stemmer, dører som smalt og hunder som bjeffet. De var på vei ut. Haddede tenkt å la ham sitte her? Plutselig gikk døren opp. Lyset fra en kraftig lommelykt blendet ham i ansiktet. – Sitter du her fortsatt, din lømmel, snerret den grove stemmen? Han snudde seg mot gangen og ropte: – Bant du ikke gutten likevel, Leif-Geir?

Ill: © Matthew Cole, fotolia.com
Ill: © Matthew Cole, fotolia.com

– Aaau! ropte Bob, da muskelmannen tok ham hardt i armen og løftet ham opp. Han prøvde å slite seg unna, men hånden som holdt ham var som stål – tatovert stål. Det var bare å la seg slepe gjennom verkstedet og ut i monstertrucken som stod parkert utenfor. Noen
sekunder senere satt han på setet mellom muskelmannenog Leif-Geir. Bak et gitter kjente han lukta av råttent kjøtt fra de dryppende kjeftene til Killer og Ripper. Motoren brølte da monstertrucken startet.
Ute ved porten sto en bil og sperret veien. Bob kjente hjertet hoppe av glede da han så hvem det var. Det var pickupen til Richard og Alma!Richard stod på utsiden av bilen, sammen med
Rita og Rolf. Muskelmannen bråbremset og hoppet ut. – Pigg av før jeg kjører over dere! ropte
han. – Ikke før vi har fått Bob, ropte Rita.
Muskelmannen nølte. – Åhh, denne lille ungen? Han brøt seg inn i verkstedet vårt. Vi skulle levere
ham til foreldrene, sa han med et sleipt smil.
– De er miljøforbrytere, ropte Bob! De har drept svanene!
– Det kan du ikke bevise, svarte muskelmannen surt.
– Jeg har bevis, sa Bob triumferende. Han dro opp mobilen. – Jeg har bilde av en hanske nede
ved elva. Den andre hansken lå i regnfrakklommenher på tørkerommet! Dessuten har jeg ringt
politiet. De skulle komme med en gang. Han snudde seg mot muskelmannen. – Kjekt
med mobiltelefon! Mohahahaha! sa han med et lurt smil.
En halvtime senere satt barna og spiste ekstra god kveldsmat med varm sjokolade og krem
hos Richard og Alma på bedehuset. Moren og faren til Rolf og Bob, var der også, og etter en
liten stund kom moren til Rita. Det var første gangen hun var på bedehuset.
– Jeg tror Gud hjalp oss. Vi ba jo, sa Rita med munnen full av eggerøre..
– Han er i hvert fall opptatt av oss. Og av miljøet, sa Richard med et lurt smil.
– Men du Richard, sa Rolf, og kikket opp på ham. – Hvilken farge er dette bedehuset?
– Ehh, du vet jo at det er hvitt, sa Richard, forvirret. – Jeg har jo nettopp malt det!
– Jeg synes det burde være grønt, svarte Rolf, og så på de andre: Jeg har en plan!

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!

  • Natalie09 skrev en kommentar 13. august 2018
    blir bare mer spennende og spennende
  • venner skrev en kommentar 19. februar 2016
    Kult! :)
  • Rezi skrev en kommentar 31. desember 2015
    Spenende!
  • sunniva17 skrev en kommentar 4. juli 2014
    spennende
  • Thorsen skrev en kommentar 23. juni 2014
    😄😃😀😄😃😀😄😃😀😄😃😀
  • juliaadam skrev en kommentar 20. juni 2014
    bbbbbbbbbbbrrrrrrrrrrrraaaaaaaaaaa!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
  • peter123 skrev en kommentar 19. juni 2014
    Denne serien er bare så bra!! Den blir bare mer og mer spenende for vær gang :-) PS: Vis du ikke har lest de begynn nå, ANBEFALES!!!!