Superkjendis: Levende fra løvene

– Jeg så ingenting da jeg landet nede i hula. Men jeg kunne høre, lukte og føle. Jeg hørte knurring, lukta råttent kjøtt og dyreskitt – og følte beista komme mot meg…

Tekst: Torunn Haraldsen Ill: freebibleimages.com

Mannen vi møter denne gangen har opplevd de utroligste saker. I dag fikk vi melding om at han hadde overlevd ei natt i kongens løvehule. Vi måtte jo bare dra på besøk til Daniel.

Like hel

Vi hadde forventa å møte en mann med mange sår og brudd etter kamp mot løvene. I stedet for er vi nå sammen med en som ikke har en skramme på kroppen.

– Jeg kom opp like hel som jeg var da jeg ble kastet ned i løvehula, sier Daniel. – Men la meg nå fortelle alt fra begynnelsen av.

Kongen i Babylon – landet jeg bor i, heter kong Dareios. Han har ansatt 120 menn som fungerer som en slags ordførere i riket. Over disse er det satt 3 menn som skal passe på at de adlyder kongen. Jeg er en av disse tre, og vi fungerer vel egentlig som en regjering.

Det gikk rykter om at kong Dareios ville utnevne meg som statsminister i Babylon. Ordførerne og de to kollegaene mine ble misunnelige, og pønsket ut en ond plan for å bli kvitt meg…

Ny lov med streng straff

Ryktene om den gode og rettferdige Daniel har også nådd oss. Motstanderne hans ville sladre til kongen, men det kan ikke ha vært så enkelt å finne noe galt hos denne mannen.

– De gikk til kongen og bad ham om å lage en ny lov. Denne loven gikk ut på at ingen skulle kunne tilbe noen andre enn kongen selv. Loven skulle gjelde i tretti dager og straffen for å bryte loven var å bli kastet i løvehulen, forteller Daniel. – De visste selvfølgelig at jeg bad til Gud tre ganger om dagen.

– Hva gjorde du da du fikk høre om den nye loven?

– Jeg fortsatte selvfølgelig å be, selv om jeg visste at det ville få konsekvenser…

Kongen ble bedrøvet og fortvilt da mennene igjen kom til ham, denne gangen for å fortelle at Daniel hadde brutt den nye loven. Han tenkte og grublet hele dagen for å finne en løsning, men det nyttet ikke. En lov var en lov – og Daniel måtte kastes i løvehulen.

– Før de kastet meg til løvene, sa kongen at han håpet min Gud ville passe på meg i hulen.

Det ble en forferdelig kveld og natt for kongen. Ingenting kunne muntre ham opp, – ikke fikk han sove heller. Tidlig neste morgen dro han til løvehulen igjen. Selv om han nok ikke regnet med å få svar, ropte han på Daniel. Gjett om han ble overrasket da han fikk svar!

– Du overlevde rett og slett natten i løvehulen! Hva skjedde?

– Gud hørte bønnen min og fikset løvene. De som egentlig var veldig sultne og klare til å kaste seg over meg, ble plutselig mette og dovne. De brydde seg ikke om meg, og rørte meg ikke i det hele tatt.

– Var du redd?

– Ja, i begynnelsen, da jeg ble kastet ned, var jeg fryktelig redd. Heldigvis ga redselen seg da jeg skjønte at Gud passet på meg og at løvene ikke kom til å skade meg. Jeg håper likevel at jeg aldri havner i den hula igjen. Jeg snublet både i løvebæsj, råtten mat og skjeletter. Med andre ord ikke noe koselig sted. Jeg var utrolig glad da jeg ble dradd opp igjen i lyset, forteller Daniel til slutt.

Siste: Kong Dareios har innsett at Daniels Gud er den levende Gud. Han har sendt følgende brev til alle folk og stammer med ulike språk over hele jorden: «For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans rike går ikke til grunne, hans velde tar aldri slutt. Han frelser og utfrir, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som frelste Daniel fra løvene.»

Visste du at: 

Dette var ikke første gangen Daniel opplevde skremmende ting. Da han var litt yngre, ble de tre nærmeste vennene hans: Sjadrak, Mesak og Abednego kastet i ildovnen fordi de ikke ville bøye seg for en gullstatue av kongen.Dette kan du lese om i kapittel 3 i Daniel i Det gamle testamentet.

Teksten om Daniel i løvehulen finner du i Daniel kapittel 6.

 

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!