Superkjendis: Ei stemme i natta

Noen av dere lesere husker kanskje Hanna som vi intervjuet for en tid siden. Hanna fikk sin etterlengtede sønn, Samuel, og da vi traff dem, strålte ho av glede.
Nå har Samuel blitt så stor at han har flyttet til tempelet, slik Hanna lovte Gud. Vi har fått med oss at noe merkelig har skjedd med Samuel, og vi tok turen for å høre det fra ham selv…

Tekst: Torunn Haraldsen Ill: freebibleimages.com

Tjener i tempelet

– Trives du her i tempelet, Samuel?

– Åja. Her har jeg det godt. Eli er så snill med meg. Jeg føler nesten at han er bestefaren min. Han har lært meg opp, slik at jeg kan gjøre nytte for meg her.

Og det ser vi. Samuel lar ikke et ledig øyeblikk gå fra seg. Mens vi prater er han samtidig opptatt med å pusse lysestaker. Han pusser og gnikker til den steikende sola speiler seg i det skinnende gullet.

– Men, Samuel, savner du ikke mora og faren din?

– Selvfølgelig savner jeg dem – og søsknene mine. For du vet vel at mamma fikk flere barn etter meg? Hvis jeg skal være helt ærlig må jeg innrømme at det ble en del tårer på natta i begynnelsen. Men ikke nå lenger. Gud har vist meg at dette er min plass. Dessuten treffer jeg foreldrene mine når de kommer hit for å tilbe og ofre til Gud.

Mystisk stemme

– Du sa at Gud har vist deg at dette er din plass. Hva mener du med det?

– For å forklare deg det, må jeg fortelle om noe som skjedde for en tid tilbake:

Det var på den tida da jeg fortsatt sleit med å få sove på nettene. Jeg lengta hjem og tårene kom lett. Ei natt hørte jeg plutselig at presten Eli ropte på meg. Jeg sprang inn til ham og spurte hva han ville meg. Eli så litt forvirra ut. “Nei, jeg har ikke ropt”, sa han. Han trodde nok kanskje at jeg hadde drømt, og jeg var nokså sikker på at Eli hadde ropt i søvne. Men iallfall – jeg gikk og la meg på matta mi igjen.

Tre ganger skjedde det samme. Jeg må innrømme at jeg var nokså usikker da jeg gikk inn til Eli for tredje gang. “Eli”, hvisket jeg. “Ropte du på meg nå?” Jeg var redd for at Eli ville bli sint når jeg vekket ham nå igjen. Men da Eli våknet, sa han bare: “Gå og legg deg igjen du, Samuel. Det er Gud som roper på deg. Når du hører stemmen Hans igjen, skal du si: “Tal, din tjener hører.”

Du kan tro jeg var spent da jeg gikk for å legge meg igjen. Ville Gud rope på meg enda en gang?

Vanskelig

Da stemmen kom den fjerde gangen, svarte Samuel slik Eli hadde sagt. Gud hadde noe alvorlig og vanskelig å fortelle til gutten.

– Det var ikke så veldig positivt det Gud hadde å fortelle deg, har jeg hørt?

– Nei, jeg hadde vondt for å se Eli i øynene dagen etter. Men da han spurte meg om hva Gud ville, måtte jeg jo bare fortelle det.

Samuel forteller at Eli’s sønner lenge hadde syndet mot Gud. Eli hadde latt være å si noe til dem, enda han visste at det de gjorde var fryktelig galt.

– Gud fortalte meg at Eli’s sønner kom til å dø og slekten hans ville bli utryddet. Det var grusomt å måtte fortelle det til ham, men jeg kunne ikke gjøre noe annet.

* Og hvordan reagerte Eli?

* Han ble veldig trist, men sa at “Han er Herren. Han må gjøre det Han synes best.”

Ryktene om at Gud har snakket til Samuel har nådd langt. Folk skjønner at Gud vil noe spesielt med denne gutten som tjener i tempelet. Selv om Samuel fortsatt pusser lysestaker, feier og ordner i tempelet, er det lett å se at han har fått stor respekt fra folket. Selv bryr han seg ikke så mye om akkurat det.

– Jeg gjør jobben min her. Hvis Gud ønsker å snakke til meg igjen og kanskje bruke meg til noe spesielt, er det opp til Ham. Jeg er Herrens tjener og gjør det Han vil jeg skal gjøre.

Siste: Vi har nylig fått beskjed om at filisterne har vunnet kampen over israelittene. Begge sønnene til Eli døde i krigen. Da Eli hørte dette, ble han så sjokkert at han falt bakover, brakk nakken og døde. Eli ble nittiåtte år. Det har ikke lyktes oss å få tak i Samuel igjen, men det viste seg altså at budskapet han fikk fra Gud, det stemte.

Visste du

* At Samuel vokste opp og ble en av Guds profeter

* At profet betyr å ta imot budskap fra Gud og fortelle det videre til menneskene

* Selv om Gud straffet Eli’s slekt fordi de hadde syndet, trenger ikke vi være redde for at Gud skal straffe oss. Da Jesus døde på korset i påska, tok han skylden for alle syndene våre. På grunn av Jesus har Gud tilgitt oss alt det vonde vi tenker, sier og gjør. Gud gir oss tilgivelsen som en gave, og det enenste vi trenger å gjøre er å si “ja-takk” til Ham.

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!

  • Muffin-venn skrev en kommentar 10. mai 2016
    Dette liker jeg veldig godt!