Miljødetektivene 4 – Den store avistabben

Hver gang læreren snudde seg bort, skrev Rolf litt på arket som lå gjemt under de andre bøkene på pulten. Noen ting var viktigere enn matte!

Av: Alf Gjøsund Ill: © Matthew Cole – Fotolia.com

Det nyttet ikke å gjøre skolearbeid nå. Det hadde jo skjedd så mye! Tre svaner var døde. Tre detektiver kunne vært oppspist av pitbuller. Og Bob kunne ha sittet innesperret på verkstedet fortsatt. Heldigvis hadde alt gått bra. Politiet hadde sagt at de hadde gjort en god jobb, men de måtte være forsiktigere neste gang.
Rektor hadde banket på døren og kommet inn i klasserommet i norsktimen. Hun hadde fortalt alle om det som hadde skjedd og sagt at hun var stolt av miljødetektivene. Og så hadde hun sagt at avisen ønsket et intervju med barna. Det skulle skje klokka ett, utenfor bedehuset. En fotograf skulle til og med ta bilder av dem. Rolf sluttet egentlig klokka to på fredager, men rektor hadde sagt at det var greit at han gikk tidligere. Hvis han ville, da.

Rolf ville. Han hadde fått en genial plan. Tenk om han fikk en sjanse til å snike seg inn i bedehuset mens journalistene snakket med de andre. Da ville han ha med seg den grønne lista. Den skulle han henge opp på døra inn til salen.

Han hadde fått ideen til den grønne lista da han så en plakat i kirka. Der hadde det stått «Vår grønne menighet» med store bokstaver. Under hadde det stått ting menigheten kunne gjøre for å ta vare på miljøet. Nå måtte Rolf få ferdig sin liste før klokka ett. Det burde være lett. Framme ved kateteret snakket læreren i en jevn dur og tegnet kjedelige tall på tavlen. Rolf skrev en ny linje hver gang læreren snudde ryggen til.

Som overskrift skrev han «Vårt grønne bedehus». Under skrev han med så fine bokstaver han klarte:
Vi vil passe på jorda til Gud sånn 🙂
* sparepærer
* rettferdig kaffe
* sykkelparkering
* kildesortering
* møte om at Gud eier jorda

Han syntes det burde være mer på lista. Lista i kirka var jo kjempelang. Men han kom ikke på noe mer, derfor skrev han: + mye mye mer. Han snek lista ned i skolesekken uten at noen så den.

Da klokka var ett, var mange folk samlet utenfor bedehuset. Bob var kommet sammen med pappa, Rita hadde kommet alene. Richard og Alma var der også, og noen andre som gikk på bedehuset. Ei dame og en mann fra avisa snakket med barna. Dama tok masse bilder. Bob snakket mest, og viste villig merkene etter plaststripsene fram til fotografen. – Jeg hadde full kontroll, sa han tøft. Ronny tok tak i Rita og fortalte henne at han hadde lista i sekken. – Sniker du deg inn og henger den opp? spurte han. – Så klart, hvisket Rita tilbake. Jeg bare sier at jeg må på do. Det må jeg jo også!
– Hva blir neste sak for miljødetektivene? spurte journalisten da Rita var borte.
– Det er en meget genial plan, svarte Rolf. – Jeg tenkte bedehuset kunne bli grønt!
Han fortsatte å fortelle om plakaten de ville henge opp, men ordene druknet i støyen fra en søppelbil som tømte søppeldunkene inne på tomta til bedehuset. Mannen skrev i vei på blokka si likevel.

Da Bob og Rolf kom ned til frokost neste morgen, hadde pappa og mamma alt spist. Nå satt de og drakk te og leste avisa.

newspaper-295480_640-1
– Jasså, sa pappa, og så på Rolf. – Så du liker å male?
– Male? spurte Rolf. Han forsto ingen ting.
– Skrape av gammel maling er kjedelig, sa Bob.
– Her står det at dere skal male bedehuset grønt. Hør her hva som står: «Bedehuset trenger et strøk med grønnmaling, sier detektiven Rolf.»
Rolf fikk nesten ikke fram et ord. – Eh. Hø. Male? Je… jeg har aldri sagt det! stammet han.
– Å, du har sagt at bedehuset skulle bli grønt, sa Bob.
– Åhhh! Mente de lista? Jeg snakket om lista!
Jeg har laget ei liste som heter «Vårt grønne bedehus». Den handler om miljøvern på bedehuset.
Den henger på døra inn til salen! sa Rolf.
Mamma og pappa sprutet ut i latter. Bob lo også. Og til slutt turte Rolf også å le. Men han
sluttet fort.
– Betyr det at jeg må male?
– Ha! Det kan godt være! Kom, Rolf og Bob. Vi må få med oss Rita, så drar vi og snakker med
formannen på bedehuset. Og med avisen. Dette må vi rydde opp i.

Neste søndag var det et ekstra møte etter det vanlige møtet på bedehuset. Da fortalte formannen
om hva som hadde skjedd, og at det ikke var snakk om å male bedehuset grønt.
– Men feilen må rettes opp, og avisa kommer tilå  spørre oss om vi tar utfordringen fra miljødetektivene.
Dere, skal vi bli et grønt bedehus som passer på Gud sitt skaperverk? De som stemmer
for, rekker hånda i været nå!
Rolf, Bob og Rita rakte armen så høyt i været de kunne. De så rundt seg. Nesten alle hendene
var oppe.
– Og de som er imot grønt bedehus rekker hånda i været nå, sa formannen. Ingen rakte hånda i været.
– Da er vi et grønt bedehus fra i dag, sa formannen med et smil.
Denne kvelden gikk barna hjemover. – Bare tull å ta bil når det er så kort vei, hadde pappa sagt.

På veien gikk de forbi returpunktet for søppel. Det hadde fine, grønne vegger og tak, men nå
var det tilgriset av hvitmaling. I et hjørne lå flere store malingsspann.
– Æsj, utbrøt Bob. – Hvem har vært her?
– Jeg hørte søppelmannen snakket om at folk kastet spesial-søppel her om natta, sa Rita.
– Hm, sa Rolf og så opp på foreldrene.
– Får vi være ute om natta? spurte han.

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!

  • Natalie09 skrev en kommentar 13. august 2018
    de som har skrevet denne fortelingen er flinke
  • venner skrev en kommentar 19. februar 2016
    Spennende!
  • sunniva17 skrev en kommentar 8. august 2014
    kult;)
  • katta skrev en kommentar 23. juni 2014
    Spenende
  • Thorsen skrev en kommentar 22. juni 2014
    🌎 er bra veldig
  • Thorsen skrev en kommentar 22. juni 2014
    Ja vi må passe på jorda vår!!!!!!
  • Spiderman skrev en kommentar 20. juni 2014
    Det er bra og passe på jorda vår jeg syns att fortelingen var bra.
  • ELeirvik skrev en kommentar 20. juni 2014
    Dette liker jeg veldig godt!
  • peter123 skrev en kommentar 19. juni 2014
    Disse fortellingene er så brae, man lærer og Gud/Jesus og om å passe på miljøet!