Miljødetektivene 2 – Giften

– Det har skjedd noe forferdelig!
Richard så bestyrtet på detektivene Rita, Rolf og Bob, før han la telefonrøret til øret igjen

Av Alf Gjøsund  Ill: © Matthew Cole, Fotolia.com

– Tre svaner, sa du? To av dem unger? De miljøsvina!
Richard lå på røret uten et ord. Leppen skalv ørlite, akkurat nok til at de tre vennene skjønte at han var både sint og lei seg.
– Er svanene døde? spurte Rita. Hun visste hvilke svaner det var snakk om. Avisen hadde skrevet om dem. Endelig hadde de kommet tilbake til elva. Barnehager og skoleklasser hadde hjulpet dem med mat gjennom vinteren. Nå hadde isen smeltet, og det gikk mot vår. Men det skulle ikke svanene få oppleve. Rita fikk nesten tårer i øynene.
– Ja, de er døde. Heldigvis har de ikke det vondt lenger nå. Men de må ha lidt lenge. Bli med meg i pickupen, sa Richard.
Noen minutter etter sto ungene og så på det triste synet. De stakkars dyrene lå ved siden av hverandre i nysnøen, tilgriset av en svart, klissete saus. Øynene stirret tomt ut i luften, som om de
hadde innsett at kampen var tapt.
Bob fisket fram mobilen og tok bilde av dyrene. Han tok noen runder og knipset flere ganger, mens Rolf og Rita sto lamslått og så på.
– Har du noen spor? spurte Bob mannen fra kommunen som hadde ringt til Richard. Han hadde oransje kjeledress og olje på hendene. Flekkene rundt neseborene avslørte hvor
han pelte seg når ingen så på.
– Ikke et eneste spor, svarte han, og la svanene i en sort søppelsekk.
– Hva skulle det vært?
– For eksempel dette oljefatet, svarte Bob og knipset flere ganger.
– Valvoline, leste han sakte. – Hm. Jeg har sett sånne fat før. De står utenfor smørehallen til Pitbull Bilservice. Jeg har vært der med pappa. Han tenkte å fikse bilen der oppe, men likte seg ikke
der.
– Jeg tror ikke du skal snuse for mye, sa mannen i kjeledressen.
– Det får holde at jeg lager en rapport til kommunens utsettelsesutvalg.
Dessuten har du ikke beviser.
– Nei, men kanskje dette er bevis, ropte Rita. Hun hadde sett noe rødt som stakk opp fra snøen, og trakk opp en gummihanske.
– Hold den opp, sa Bob, og knipset enda en gang.
En halvtime senere hadde Richard dratt hjem til Alma i leiligheten på bedehuset. De tre detektivene sto utenfor porten til Pitbull Bilservice. Det var blitt nesten mørkt, men skiltet på porten var opplyst av et blinkende lysrør. «Åpent 8–16» sto det under navnet.
– Det er stengt, sa Rolf, oppgitt.
– Vi får gå tilbake en annen dag, mente Rita.
– Har vi noen gang latt oss stoppe av bagateller? Porten er jo åpen, sa Bob. – Jeg har en plan som jeg selv vil kalle genial. Dere står her og ber, mens jeg snuser litt rundt.
– Vær forsiktig, sa Rolf engstelig. – De er kjent for vakthundene sine. Pitbull er en av verdens farligste hunderaser.
– Vi kommer inn og ser etter deg hvis du ikke har kommet tilbake om et kvarter, ropte Rita etter ham.
De to vennene så Bob snike seg bort til døren og kjenne på den. Den var låst. Han så litt usikker ut, men så virket det som han fikk en idé. Han ga et tegn til de to vennene som ventet, og krøp under en av garasjeportene som var nesten nede. Øyeblikket etter var han forsvunnet
i mørket.
Tiden gikk uendelig sakte for Rolf og Rita som sto og ventet på utsiden. De kikket nervøst på klokken. Nå hadde han snart vært der inne i et kvarter.
Plutselig hørtes et voldsomt leven inne i verkstedet. Noen hunder bjeffet, og noen sinte stemmer ropte. Kort tid etter, åpnet døren seg. En liten, bred muskelmann kom ut med en hund i bånd. Han hadde kursen rett mot de to barna. Hunden bjeffet og gneldret og slet i båndet.
– Forsvinn, møkkaunger! Ellers slipper jeg denne sultne hunden! ropte mannen.
– Det er den ene pitbullen, hvisket Rolf. Han tok Rita i armen og trakk seg lenger bort. Lamslåtte
var de vitne til at mannen stengte porten og låste, og forsvant inn i verkstedet igjen.
Bob var fanget bak fire verkstedsvegger i betong – omkranset
av et piggtrådgjerde og en port av stål.

Da Bob krøp under garasjeporten, så han ikke noe. Han var redd for å rive ned noe, og sto
lenge i ro for at øynene skulle bli vant til mørket. Etter hvert oppdaget han konturene av en ståldør. Den var kjempetung å åpne. Korridoren på innsiden var også mørk, men i enden så han lys fra en dør på klem. Bob listet seg nærmere. Nå hørte han lyder fra innsiden. En lys, usikker stemme, og en mørk, grov.
– Vi kan ikke fortsette å kaste spilloljen vår i naturen, sjef. Det er jo rene giften, sa den lyse stemmen.
– Mener du at vi skal betale for å levere den på miljøstasjonen? Vi har da aldri giddet å betale for noe unødig! sa den grove.
– Neivel, sjef. Jeg er bare så redd for å bli tatt. Og så synes jeg det er synd å ødelegge naturen, sa den lyse. Mannen med den grove stemmen lo en hånlig latter. – Det er bare kvinnfolk og unger som tenker på naturen! Dessuten betyr ikke litt olje noe fra eller til, sa han.
Plutselig reiste han seg og gikk mot døren. Bob rygget bakover og løp mot verkstedet.
– Hvem der? Stans, din reke! ropte mannen, og tok opp forfølgelsen. Bob smatt gjennom verkstedsdøren, og prøvde å sperre den ved å skyve et verktøysskap på hjul foran. Det veltet og falt i bakken med et brak da den brede muskelmannen presset seg gjennom. Bob hørte bjeffing og knurring fra korridoren, og løp mot garasjeporten. Idet han skulle kaste seg under, lukket den seg med et lite smell foran ham.
– Kult med fjernstyring, sa muskelmannen med et ondt smil.
– Mohahahaha!

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!

  • Natalie09 skrev en kommentar 13. august 2018
    spennende lurer på hva som kommer til å skje neste gang
  • marivold skrev en kommentar 10. mars 2015
    Jeg vet ikke hva jeg mener om dette.
  • sunniva17 skrev en kommentar 4. juli 2014
    spennende
  • Spiderman skrev en kommentar 20. juni 2014
    Denne historien var så spennende!
  • peter123 skrev en kommentar 18. juni 2014
    Denne serien er bare sååå gøy!!! Håper det kommer mange fler:-)
  • helena-s skrev en kommentar 13. juni 2014
    ÅÅÅÅ jeg vil så gjerne lese resten av historien hørtes egentlig ikke så truendes ut med den dere MOHAHAHAHAHA ! Mest kjedelig i begynelsen for jeg ut igjen og vile ikke lese men så tenkte jeg vist det sjer noe gøy lengre fram i historien håper den neste komer ut snart.
  • juliaadam skrev en kommentar 12. juni 2014
    Hvortid kjem fordettningen?????????
  • Linkus skrev en kommentar 10. juni 2014
    Oioi - dette er nesten litt for spennende for meg. Men jeg skal uansett følge med videre! Følg med du også!