Miljødetektivene 1 – Richard har svaret

– Kom inn!

Rolf valgte å beholde beina på bordet da døren åpnet seg og to skikkelser kom inn i rommet.

Tekst: Alf Gjøsund Ill: © Matthew Cole, Fotolia.com

– Har du begynt å røyke? Det var Bob på seks år som stilte spørsmålet. Han så på blyantensom den to år eldre broren holdt mellom pekefingeren og langfingeren.

– Jeg har røykt frostrøyk om vinteren siden jeg var tre måneder gammel, gliste Rolf og så bort på ti år gamle Rita. Hun hadde kommet inn sammen med Bob. Rita bodde i nabohuset, men var nesten oftere på besøk hos Rolf og Bob enn hjemme.

– Så dette er detektiv-kontoret ditt, spurte jenta.

Rolf plasserte blyanten mellom leppene før han svarte.

– Oh yes, beibi. Hvilket problem kan vi hjelpe deg med i dag?

– Du kommer til å gå konk om to dager. Det er alt for kaldt her ute i garasjen, avbrøt Bob. Han hadde ganske høy IQ til å være seksår. Det sa alle.

Rolf smilte. – Jeg snakket med mamma på telefonen nettopp. Hun har lovet å pusse opp dette garasjeloftet. Vi skal få teppe og ovn inn. Mamma sier det skal bli hobbyrommet vårt. Jeg sier det skal bli detektiv-kontoret mitt.

Rita fikk et småfrekt glimt i øyet. – Jasså, herr detektiv. Hvilke saker tar du da? spurte hun spydig.

– Sist han lekte detektiv fant han ut hvem som hadde siklet på puta hans. Det var han sjøl, fleipet Bob, men ble avbrutt av Rolf, som sa med iskald stemme:

– Jeg er miljødetektiv. Den første seriøse. Jeg tar ansvar der de voksne svikter.

Et kvarter senere satt de tre vennene på rommet til Rolf og Bob og drakk kakao.

– Dette er sterke saker, sa Rolf, og slang en bunke med avisutklipp på bordet. Ett av bildene viste en isbjørn som klamret seg til et isflak. Et annet mennesker som holdt seg fast, mens orkanen hylte rundt dem. To bilder viste flom i Bangladesh. Noen døde kuer fløt i vannet.

– Hvorfor lar vi dette skje? spurte Rita, og holdt opp et utklipp.

– Det skal vi finne ut av! sa Rolf.

– Kult! sa Bob. – Jeg tar med pistoler, tau og en knipetang, så vi får folk til å snakke!

– Tortur er ikke vårt våpen. Våre våpen er ører, munn og hjerne, svarte Rolf.

– Tar dere med dere søppelposen? ropte pappa da de løp ut.

– Den er grei! Men hvorfor har du blandet plast og vissen salat? Har du ikke hørt om

kildesortering? ropte Bob tilbake.

– Ikke vær frekk. Jeg har da annet å gjøre enn å rote rundt i søppelet, sa pappa, som hadde forkleet fullt av mel.

Rolf ristet på hodet da de kledte på seg.

– Svar nummer én, sa han. – Jorda blir ødelagt, fordi voksne ikke bryr seg.

Da vennene kom ut hadde det begynt å regne. Noen unger syklet oppover Lindeveien, mens noen voksne hastet forbi på vei hjem fra jobb. De beskyttet seg for regnværet ved

å holde veskene sine over hodet.

– Unnskyld, sa Rita, til en mann med mørk frakk. Han hørte ikke hva hun sa, og hastet videre.

– Hallo damen, Bob til en dame som hadde stoppet bilen ved postkassestativet for å hente

posten. – Hvorfor tenker ikke du på miljøet?

– He he he, sa damen og smilte. – Så søte dere er! He he he. Ha en god middag! sa hun, satte seg

inn i bilen og spant oppover veien.

– De tar oss ikke seriøst, sa Rita sint. – Voksne er tragiske!

          Det skal det bli en forandring på, mumlet Bob, og fiklet med knipetanga i lomma.

          Ro dere. Dette går greit, vi må bare finne noen som har tid til å snakke. Richard på bedehuset, for eksempel! Han har alltid tid. Vi stikker ned til ham!

Bedehuset lå nede ved hovedveien. Det tok ti minutter å gå dit fra byggefeltet, men bare tre minutter å løpe. Da de tre detektivene sto utenfor døra på baksiden, var de så andpustne at de måtte vente med å ringe på. Richard var pensjonist og bodde i leiligheten i bedehuset sammen med kona si Alma. Når noe ble ødelagt på bedehuset, var det alltid Richard som fikset det.

          Nææ! Så hyggelig! Kom inn! sa Richard. – Alma ligger og hviler. Vil dere ha noe å drikke?

          Ikke gjør så mye ut av det. Vi nøyer oss med noen smultringer, litt bløtkake og kanskje en cola, sa Bob.

Rolf så strengt på ham. – Vi vil bare spørre deg om hvorfor menneskene ødelegger miljøet, forklarte han.

Richard satte seg ned. – Hm, sa han. Og så tok han fram Bibelen.

          Helt i begynnelsen av Bibelen står det om en tid da jorden var helt perfekt. Ingen forurensing, ingen ting som var ødelagt. Men så begynte menneskene å gjøre som de selv ville.

          Da Adam og Eva spiste det eplet! skjøt rita inn.

          Ja. Eller kanskje det var en annen god frukt. Men siden den gangen har menneskene gjort som de ville. De har ikke hørt på Gud som skapte jorda.

          Ville de ikke la Gud bestemme? Det ar fortsatt Rita som snakket.

          Nei. Han har hele tiden sagt at vi skulle bry oss om hverandre, og om det han har skapt. Men vi har tenkt alt for mye på oss selv.

          Når noen vil bestemme selv, da leker de på en måte Gud, da, skjøt Bob inn.

          Perfekt sagt, sa Richard, men ble avbrutt av at telefonen ringte.

          Næ, er det sant? Rystende, sa han inn i røret, før han snudde seg til de tre vennene.

          Det har skjedd noe forferdelig!

Følg med når neste episode legges ut i uke 24.

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!

  • Natalie09 skrev en kommentar 13. august 2018
    spennende
  • venner skrev en kommentar 13. desember 2015
    Helt enig!!!
  • noel skrev en kommentar 31. oktober 2014
    Artig! "Gøy å se at det er flere som bryr seg om naturen "
  • sunniva17 skrev en kommentar 4. juli 2014
    spennende
  • Thorsen skrev en kommentar 3. juli 2014
    Ok
  • peter123 skrev en kommentar 9. juni 2014
    Hei superblinkere!! (medlemmer i Superblink) Denne historien burde dere absolutt lese! Jeg vet at mange ikke liker å lese, men denne fortellingen kommer dere til å like :-) Les mye, da blir du flinkere og liker det bedre, lesing er viktig i nesten alt! Det har jeg erfart!!! Hilsen Elisejenta321