Linkus på leir

Det er ikke godt å vite hvor mange barn som kommer på leir her i Elfenbenskysten i helga. Mange har meldt seg på, men når bussene henter barna, kan det godt hende at noen flere blir med. Det er nemlig ikke så vanlig med internettpåmelding, sånn som i Norge. Men alle som kommer er kjempemasse velkommen!

Tekst og foto: Lars Rugland Aarseth

Åh, som jeg gleder meg! I dag er det leir i Elfenbenskysten. De som jobber her er ikke helt sikre på hvor mange som kommer. «Vi har påmelding, men når bussen går fra landsbyen så er det kanskje noen ekstra som blir med! Sånn er det bare her.» sier Soili. Hun jobber som misjonær her, sammen med mannen sin Jan Magnus. I Norge kan en jo bare melde seg på leir på internett, men her er ikke det så vanlig ennå. Derfor skjer det ofte at det kommer noen som ikke er meldt påmeldt på forhånd.

Åh, som jeg gleder meg! Men vi må vente helt til det har blitt mørkt før vi hører noe utenfor. Vi går ut, motorlyden blir sterkere og vi ser lyset fra lyktene på bussen som kommer nærmere og nærmere. Jo nærere bussen kommer, jo klarere hører jeg også en annen lyd. Det høres ut som «Åååååeeeeåååå!» Bussen parkerer og da skjønner jeg det. Det er barna som roper. «Åååååeeeeeååååå!» Jeg kjenner at jeg må nesten rope litt, jeg også, så glad er jeg.

– Nå har vi talt alle barna, og utenom deg, Linkus og oss voksne, er det 109 barn på leiren, sier Soili som arbeider som misjonær i Elfenbenskysten sammen med mannen sin, Jan Magnus. Ikke rart det er liv og leven i leiren. Det er jo supermange barn!

Når barna har sovet og spist frokost, samler de seg til bibeltime. Alle sitter stille og hører på mens det blir fortalt historier fra Bibelen. Til slutt er det tid for en pause og jeg er klar for å bevege meg litt! – Hei, skal dere bli med meg og huske i treet? roper jeg på norsk. Jeg kan jo ikke fransk, men jeg peker på treet og da forstår alle meg. Det er litt vanskelig for en krosjiguru å finne rett stilling, men det går til slutt!

Åååh! Hohohoooo! Jeg får hjelp til å huske og da kommer jeg jo kjempehøyt! Det er litt skummelt, og så det kribler sånn i magen! Etterpå gir jeg fart til noen av de andre barna som også har lyst til å huske. Jeg kan jo ikke ha huska helt for meg selv.

– Bli med på sekkeløp! hører jeg etter en stund. Det har jeg lyst til, for er det noe en krosjiguru er flink til, så er det å hoppe i sekk!

Klar … ferdig … … GÅ! Jeg hopper det jeg klare, og krysser målstreken i en fei! Men, alle de andre kom i mål før meg. Jeg er visst ute av sekkehoppeformen. Jeg må ha brukt den opp på 17. mai. Jaja.

Over hundre barn på leir er så god stemning! Jeg har lekt masse med Bamba og jeg har fått mange nye venner! De har vist meg hvordan man kan ha tautrekking uten tau. Man lager bare en lenke av å holde i hverandre, og så drar man i hver sin retning! Det er gøy, men supertungt! Det skal jeg øve masse på og lære bort til alle vennene mine i Norge. Tenk at barna her kan samles på leir på samme måte som vi gjør det i Norge, selv om det nesten er på andre siden av jordkloden. Det er kult å tenke på!

 

Ønsker du å gi penger til Barnas Misjonsprosjekt, kan det gjøres på forskjellige måter. Du kan enten vippse penger på vippsnummer #521652 eller bruke bankgiro 8220 02 90131. Da må du i så fall merke gaven med «Barnas Misjonsprosjekt».

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!