Linkus kommer til Vest-Afrika

Wow! Her er det godt og varmt. Mye varmere enn hjemme i Norge, selv på sommeren. Jeg er på tur for å bli kjent med nye folk i landene Mali og Elfenbenskysten. Men, hvem er det egentlig jeg skal se etter her? Det er så mange folk og jeg kjenner jo ingen av dem ennå!

Tekst og foto: Lars Rugland Aarseth

«Hallo!» Der står det noen og vinker til meg. Hun er kledd i fine klær med mange farger og hun smiler bredt. «Velkommen til Mali!» Det er Bergfrid som roper. Jeg har bare sett henne på bilder tidligere, men hun virker akkurat like hyggelig som jeg hadde sett for meg på forhånd. Jeg hilser og får en god klem. Og så ler vi litt begge to av at jeg var redd for ikke å finne henne blant alle folkene her. Jeg burde jo tenkt på at det ikke er så mange med lys, norsk hud her.

Hjemme hos Bergfrid setter vi oss ned, slapper litt av og jeg overrekker en gave til Bergfrid fra vennene hennes i Norge..

– Nei, har du sett! Kaffe fra Norge, tusen takk skal du ha!

Selv om jeg er en krosjiguru, og ikke svetter på utsiden sånn som deg, kjenner jeg likevel at jeg er skikkelig varm under vesten.

– Vi som bor her er faktisk blitt litt vant med over førti grader på dagen.

– 40 grader!! Og jeg som er fornøyd hvis det er 20 grader hjemme om sommeren! Hvordan skal dette gå?

– Alle tar faktisk en lang pause midt på dagen når det er varmest. Og så må både du og jeg, Linkus, passe på å drikke myyye vann! Om vi gjør det skal du se at det går fint, sier Bergfrid og forteller om det vi skal være med på i Mali.

– Du skal få være med på barneklubb og søndagsmøte, og så skal vi selvsagt besøke de som graver etter gull.

– Jøje meg! Skal vi se på gullgraving! Det har jeg kjempelyst til!

– Ja, du ser det at folk kommer hit og graver gull og lager mange hull i bakken. Men når de har gravd ut det de skal i fra hullet, er det ingen som fyller det igjen etterpå, og man kan fort ramle nedi. Det vil vi gjøre noe med! Vi vil jo ikke at folk og dyr skal falle nedi hullene og skade seg eller i verste fall bli drept.

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å treffe alle barna og besøke gullgraverne. Etter at vi har vært noen dager i Mali, skal vi videre til nabolandet, Elfenbenskysten. Der skal vi treffe noen av misjonærbarna og få være med på barneleir. Å, som jeg gleder meg til hele denne turen! Men først skal vi spise litt, og Bergfrid har laget nystekte rundstykker til oss.

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!