Miljøagentene 8: Gjenbruksbutikken

De gikk lenger inn i lokalet. – Haaaallo! ropte de høyt. Det virket litt uhyggelig, nesten som en skummel film.

Av Alf Gjøsund

Detektivkontoret i garasjen var blitt kjempefint etter at moren til Rolf og Bob hadde pusset det opp. Hun hadde ikke gjort det alene, forresten. Rolf hadde malt lister og Bob hadde malt skrivebordet. Rita hadde til og med fått spikre plater fast på veggene, etter at alle hadde dyttet noe gult inn i veggen som fikk dem til å klø over hele kroppen. Det het isolasjon, og gjorde at rommet var godt og varmt om vinteren, hadde mamma forklart.
Nå satt de her med en varm ovn på golvet, varm kakao på thermosen og i koppene, og varme minimarshmallows oppi kakaoen.

coffee-155418_150

 

 

 

Ute hadde snøen og kulda kommet, akkurat nå lavet det ned. Det hadde rett og slett ikke vært så mye tid til å løse mysterier i høst, men de hadde jobbet for miljøet likevel. Rita hadde fått mye skryt for miljøprosjektet på skolen, og Rolf hadde tatt miljøknappen sammen med de andre i klassen. Nå satt de og snakket om julen og julegavene.
– Hvor dyr presang kjøper du til meg, Rita? spurte Bob. – Jeg må bare vite hvor mye jeg skal bruke på deg.
– Hva ønsker du deg da?
– Playstation3 hadde vært fint. Helst den nye typen. Hvis det er for dyrt, er det greit med en Xbox.
– Tulling, lo Rita.
– Vi som er miljødetektiver må kjøpe miljøvennlige julegaver, mente Rolf og fisket opp marshmallows med teskje.
– Jeg har det! ropte Rita. – Økologisk mose-sjampo, eller strikkeluer av ull fra frittgående geiter.
– Det kan du kjøpe til tanten min. Da vil jeg heller ha et vanlig rompeakebrett, sa Bob.
– Folkens, jeg har svaret! Det finnes ikke noe mer miljøvennlig enn brukte ting som ellers ville blitt kastet. Og misjonen har jo åpnet gjenbruksbutikk – det er flere fra bedehuset som jobber der. De har kanskje akebrett, sa Rolf og plystret.
Gjenbruksbutikken hadde flyttet inn i det gamle lokalet der Torps bokhandel hadde vært. En liten bjelle ringte da de kom inn, og i en krok stod det en sofagruppe med levende lys på bordet. Der kunne kundene forsyne seg med vafler og kaffe eller saft, og legge penger i en skål. Men i dag var lokalet tomt for intelligent liv. Taklysene var tent, og et juletre var pyntet, men ingen folk sto bak disken.

food-32392_150
– Hallo, ropte Rita. – Er det noen der?
Taushet.
De gikk lenger inn i lokalet. – Haaaallo! ropte de høyt. Det virket litt uhyggelig, nesten som en skummel film.
Plutselig stanset Rita. – Hør! sa hun. – Hører dere lyden. De andre lyttet. Og ganske riktig. Svakt, bak en dør på klem, hørte de en hulking. Bob løp til. Han stivnet da han så hva som var på innsiden.
På golvet lå Alma fra bedehuset. Hun holdt hendene i ansiktet og gråt.

– Hva har skjedd, ropte Rita, og løp bort for å hjelpe henne. – Er du skadet? Hvem har vært slem med deg!
– Det går bra, snufset Alma. – Han stakk av for ti minutter siden. En gutt som sa at denne butikken skulle bort, ellers kom han til å plage meg hver dag. Han ville ikke gå, og da jeg var bestemt mot ham, dyttet han meg og løp. Jeg slo meg ikke så mye, men jeg kommer meg ikke opp alene.
– For en pøbel! Rolf var rasende.
Bob og Rita så på hverandre. – En sak for miljødetektivene! sa de i kor.
Gjenbruksbutikken ble stengt for resten av dagen. Barna hjalp Alma hjem til leiligheten i bedehuset, der hun bodde sammen med mannen Richard. På veien fortalte hun hvordan unggutten så ut.
– Det er sikkert Gorm, broren til en i klassen min. Han er 13 år og skikkelig frekk, utbrøt Rolf.
– Gorm? spurte Bob og Rita i munnen på hverandre. De kjente gutten. – Han henger ofte inne i Gjerrigknarken, sa Rita.
Alle skjønte hvilken butikk hun mente. I flere år hadde Gjerrigknarken solgt klær, vesker og andre småting fra Østen på billigsalg. Rita hadde lest om slike klær og ting i medlemsbladet til Miljøagentene. De gikk fort i stykker, slik at man måtte kjøpe nye hele tiden. Derfor var de skadelige for miljøet. Dessuten kunne mange av dem være laget av barn som nesten jobbet som slaver. Rita hadde tatt med seg bladet og fortalt det til mannen som jobbet der. Han hadde svart surt at hun ikke hadde noe med det. Og at alle de store, billige klesbutikkene også solgte sånne klær. – Kjøper du i de store butikkene kan du like gjerne kjøpe her, sa han.
Rita hadde vært litt deppa etter det. Han hadde jo rett. Alt billig som gikk i stykker var skadelig for miljøet. Hun hadde bestemt seg for å kjøpe mindre billig fjas.
Neste ettermiddag etter var alle tre miljøagenter på spionoppdrag i Gjerrigknarken. Bob hadde på seg pilotbrillene sine, men de fikk han streng beskjed fra de andre om å ta av.
– Vi bare ser på utvalget, svarte ungene for fjerde gang, da mannen spurte om de skulle ha noe.
– Er ikke Gorm på jobb? spurte Bob plutselig.
– Eh, nei, ikke i dag. Han jobber bare annen hver ettermiddag, svarte mannen.
– Altså var han på jobb – for deg – i går på denne tiden?
Mannen fikk et mistenksomt uttrykk i øynene. – Nå må du passe dine egne saker, sa han med sint stemme. Han åpnet døren. – Så var vi ferdige med å handle! Ha en god jul!
– God jul, svarte barna og gikk.
Da de gikk forbi gjenbruksbutikken så de en gutt på vei opp trappen. Han hadde en svart hette over hodet, og skulte rundt seg før han tok i døra. – Hei Gorm! ropte barna. – Vi vil snakke med deg!
Gutten slapp døren, snudde på hælen, og løp så fort han kunne. Barna løp etter, Rolf først. – Vi vil bare snakke, ropte han.
Gutten sakket av og snudde seg. – Jeg snakker gjerne, jeg, sa han da Rolf kom fram. Han løftet neven. – Med denne!

hand-36759_150

 

 

 

Det svartnet for Rolf da slaget traff midt på nesen. Og så ble det rødt. Blodet rant ned på snøen, og Rolf måtte legge hodet bakover. Det siste han så av Gorm var en svart rygg med et dødninghode.
Og sporene i snøen.
Den kvelden var pappa på besøk i Gorms familie, sammen med Richard på bedehuset. De ble borte en lang stund. Da de kom tilbake ringte de bort til Rita, så hun kunne få komme og høre hvordan det hadde gått.
– Gorm la alle kortene på bordet, fortalte pappa. – Han hadde fått beskjed av mannen på Gjerrigknarken om å skremme de gamle damene som jobbet i gjenbruksbutikken, slik at de
måtte legge ned. Han ville ikke ha konkurranse fra noen som solgte bra klær og leker så billig. Gorm hadde forferdelig dårlig samvittighet, men han hadde ikke turt å si nei. Han har lovet å si unnskyld til både Rolf og Alma, så vi sier at det er greit. Men butikkeieren kan vente seg et oppgjør med Politiet.
Barna så på hverandre.
– Pappa og Richard, sa Bob. – Vil dere være med i Miljødetektivene? Det er selvfølgelig vi som er sjefene, men dere kan sikkert bidra med mye. Særlig økonomisk.
– Vi kan nok ikke det, lo pappa. Men Richard har tenkt å starte en kristen miljøklubb på bedehuset etter jul. Der håper vi både dere og Gorm vil være med.
Den julen lå en stor pappeske under juletreet til Bob. Oppi var det masse avispapir og en litt mindre ekske. Og oppi den var en enda litt mindre eske. Og oppi den lå en Xbox! En ekte Xbox med to fjernkontroller og flere spill.
– Vær forsiktig med den, sto det på kortet inni. – Den er litt brukt, men like god. God jul! Hilsen Rita og gjenbruksbutikken.

box-158553_150

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!

  • Natalie09 skrev en kommentar 14. august 2018
    Håper det kommer flere historier om miljødetektivene. De var så gøy og spennende.
  • Martha skrev en kommentar 12. mars 2016
    Jeg ønsker meg xboks😔
  • marsag skrev en kommentar 2. desember 2015
    Den var veldig bra
  • juliaadam skrev en kommentar 3. januar 2015
    Dette liker jeg veldig godt!
  • jbi skrev en kommentar 3. desember 2014
    jeg elsker gjennbrukte ting de er så morsomme. =^D
  • IdaM skrev en kommentar 2. oktober 2014
    Dette liker jeg veldig godt!
  • Yolo skrev en kommentar 13. september 2014
    Dette liker jeg veldig godt!
  • helena-s skrev en kommentar 22. august 2014
    Jeg ønsker meg Xbox men det er ikke øverst på lista. øverst på lista er det sikert Hmmm..... hest, katt, hund, marsvin, hamster, og alle slaks dyr som er søte
  • sunniva17 skrev en kommentar 8. august 2014
    fin slutt
  • Thorsen skrev en kommentar 21. juli 2014
    Noen ting
  • Thorsen skrev en kommentar 21. juli 2014
    Ja jeg hørte at Britt Kari hadde tatt og kastet en ting du trengte i søpla også gikk dere til gjenbruksbutikken
  • Mathea B skrev en kommentar 19. juli 2014
    gøy å lese. eg har vert på gjenbruksbutikken i dag
  • Victoria-Lid skrev en kommentar 16. juli 2014
    og på de andre tingene????????????????????????????????????+??????????????????????????????????????????????????????????????????+???????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????
  • Victoria-Lid skrev en kommentar 16. juli 2014
    korfor kan man trykke på den gaven også skjer det ingenting??????????????????????????? ????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????
  • Linkus skrev en kommentar 10. juli 2014
    Gøy å lese! Jeg har jo også vært på gjenbruksbutikken i sommer. Du har vel hørt om det på sommer-CD-en?