Esel på fotballbanen

Pleier du å ta kyr, geiter, sauer – eller kanskje esler med på fotballtrening? Det gjør iallfall mange barn i Pida i Tanzania.

Hver onsdag kjører norske Knut og presten i området til landsbyen Pida for å ha fotball og annen idrett sammen med barna.

Det pøsregner når vi kommer fram, og barna som har ventet på oss løper av gårde for å finne ly for regnet. Men så snart det slutter å regne, er barna på plass igjen. De deles inn i to lag, og treningskampen er i gang.

Mange av fotballspillerne har ansvar for husdyra hjemme. For dyra er det like greit å bli med på fotballkamp som å gresse et annet sted. Men de må holde seg i enden av banen. Av og til må en fotballspiller ta en liten pause for å hente ei ku eller ei geit som prøver å stikke av, men så fort dyret er på plass, er han med i spillet igjen. Her gjelder det både å treffe ballen og skyte den i mål, og prøve å unngå for mange kuruker.

  • Det er fint å få tenke på noe annet enn skole og arbeid hjemme, sier Marakena når jeg spør hvorfor han er med på treningen. Og så er det fint å lære mer om å tro på Jesus.

For når treninga er over, samler presten alle barna og har en liten andakt for dem. Det skjer i kirka rett bak fotballbanen. Kirka har forresten ikke tak enda, for det har de ikke penger til.

  • Jeg heier på Simba, sier Marekana når jeg spør hva som er favorittfotballaget. Selv har han lyst til å bli fotballproff på det laget, – eller kanskje aller helst på Real Madrid.

Det er både gutter og jenter på fotballbanen. Mange av jentene liker best en lokal håndballvariant. Monica er en av dem. Hun koser seg med et sportslig avbrekk på onsdagene.

  • Jeg kommer hit fordi jeg liker å spille ballspill og for å høre om Jesus.
  • Hva tenker du om Jesus?
  • Han er Guds Sønn, og for meg er Jesus som en pappa, forteller Monica.

Plutselig blinker det faretruende på himmelen og tordenen braker løs. Så kommer regnet. Det nytter ikke å løpe inn i kirka. Hadde de bare hatt et tak .. Vi innser at ettermiddagsbesøket i Pida er over og løper til bilene. Barna bryr seg ikke om regnet. De stimler sammen om bilen og vinker så lenge de kan se oss. De vet at Knut og presten kommer tilbake onsdagen etter, – og onsdagen etter, – og onsdagen etter. Heldigvis!

Liker? - Du må logge inn for å kunne like denne siden! ⇣ Skriv ut

Hei!
Du må logge deg inn for å kommentere!
Du kan også registrere deg dersom du er ny!